1.820.3345.33
hello@expatravel.com
2469. Er du nordmann så vet du med én gang hva vi snakker om når dette tallet nevnes.
For 2469 er jo selvfølgelig antall meter over havet Norges høyeste fjell Galdhøpiggen raver. Norges tak, rett og slett. Og hvor heldige er ikke vi nordmenn når selv det høyeste fjellet i Norge er tilgjengelig for folk flest?
I vår familie (to voksne og to ungdom) er vi alle glade i å sette oss mål, noen mer enn de andre… Og å bestige fjelltopper er noe vi alle 4 synes er stas. Tanken om at en som nordmann burde komme seg på toppen av Galdhøpiggen i alle fall én gang i livet, har hele tiden vært et mål for undertegnede. Og for kjæresten som er svensk (også kalt Svensken) ville det jo vært ekstra bonus å komme seg opp dit – både på grunn av den fantastiske, norske naturen, men også fordi Galdhøpiggen er høyere enn svenskenes Kebnekaise (2101 moh i 2019) 😀
Og når Svensken attpåtil skulle fylle 50 i slutten av mai, og kalenderen viste flere røde dager, ble det brått bestemt: vi hopper over den normale feiringen i bunad med pølser og brus i nærmiljøet, i år feirer vi nasjonaldagen OG 50-årsdagen på det norskeste av det norske vis – på Galdhøpiggen!!
Flagg, sekker, turtøy, (shorts!), tursko, skisko og ski ble kjapt pakket i bilen, og 16. mai bar det av sted fra Hyggen over fjellet mot Lom og Bøverdalen. Drøye 6 timer i bil gikk helt greit med noen mat- og snackstopp underveis. Store deler av turen gikk på E6, men endret seg kjapt til vakker natur på litt mindre vei fra Otta til Lom.
Fakta om Galdhøpiggen
Galdhøpiggen er ikke bare det høyeste fjellet i Norge, det er det høyeste i hele Skandinavia. Det ligger i Lom kommune og Oppland fylke. Fjellområdet heter Jotunheimen.
Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gardbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom.
På toppen finnes det er liten hytte som serverer brus og kaffe, og litt å bite i. Det er også mulig å kjøpe postkort. Tidligere var hytta et postkontor, som det høyeste i Nord-Europa.
Fra Galdhøpiggen kan man se ut over store deler av Jotunheimen, og heit til Snøhetta i nord og Holtefjellet ved Drammen i sørøst.
Det ble fort avgjort at vi skulle ta ruta fra Juvasshytta. Dette er etter sigende den enkleste ruta, og tar ca. 6-7 timer tur-retur. Ca. 5,7 km én vei.
Relativt enkelt å ta turen opp, for folk i normalt god form. En familievennlig tur som passer fint til turvante barn. For med i bilen hadde vi jo også våre to døtre på 9 og 11 år, samt en passe stor, firbent venn.
Vi var heldige og fikk booket en hundevennlig hytte på Raubergstulen, rett ved bommen, ca. 10-15 minutter unna Juvasshytta. Der har de både hotell og hytter til utleie. Et supert sted med fantastisk utsikt over fjell, topper og daler. Og utenfor så vi titt og ofte harer som hoppet og spratt omkring, til stor glede for både to- og firbeinte.
På hotellet serverer de fantastisk mat laget av lokale råvarer. Herlig middag i nydelige omgivelser før mørket og natten snek seg på.
Dagen etter våknet vi tidlig, spent på hva været og dagen ville bringe.
Været kunne ikke vært bedre, det var rett og slett ikke en eneste sky på himmelen. Selv om vi nå var midt i fjellheimen, ved foten av Galdhøpiggen, ca. 1000 moh, var det faktisk antydning til litt varme i luften.
Etter en nydelig frokost hoppet vi i turklærne, flettet inn flagg i håret, pakket sekken med både mat, champagne og flagg, og hoppet i skiskoene – klare for en lang og opplevelsesrik dag.
Rett ved Raubergstulen er det en bom hvor det koster 100,- per bil å passere på vei opp til Juvasshytta. Her kan det fort danne seg kø. Det var imidlertid laget en egen kø for oss som bodde på Raubergstulen, så vi fikk kjøre videre relativt fort.
Folket på Juvasshytta var godt forberedt og hadde fikset både parkeringsvakter og mulighet for å kunne parkere langs veien. For vi var ikke de eneste som ønsket å gå i 17. mai tog på Norges tak…
Ca. 1200 andre hadde samme idé, men alle gikk i eget tempo og med litt forskjellige starttidspunkt, så vi gikk på ingen måte i kø.
Og for en gjeng vi var! Et lengre og gøyere 17. mai-tog skal man nok lete lenge etter.
Noen gikk til fots, noen på ski. Noen i bunad, andre i shorts. Det var vadmel og det var Gore-Tex i alle verdens farger. Mariusgensre og ullundertøy. Alle med flagg og godt mat&drikke i sekken, og i godt humør.
Vi gikk ikke mange høydemeterne før Svensken vrengte av seg til shorts og kortermet – i dag var alt lov.
På grunn av enorme mengder med snø og forholdsvis kalde temperaturer i månedene før 17. mai avgjorde breførerne fra Juvasshytta at det ikke var behov for taulag over breen. Så alle kunne virkelig gå i sitt eget tempo.
Vi brukte vanlige langrennsski deler av turen, det er ikke lang skitur, men det er heller ikke oppkjørt løype. De aller fleste tok av skia ved Piggura, og gikk den siste, bratte biten opp til toppen til fots.
Stemningen, været, folket, føret – alt gjorde at turen foregikk uten klaging eller problemer – verken for store eller små. Vår firbeinte venn klarte seg også med bravur, selvfølgelig i bånd, hun satte vi bare i sekken i de bratteste og mest ulendte partiene.
Og for en opplevelse det var å komme opp på 2469! I det vi ankom toppen brøt alle som allerede var kommet opp ut i felles nasjonalsang, da var det ikke mulig å holde tårene tilbake.
‘Ja vi elsker’ ble sunget med jevne mellomrom den timen vi satt på toppen og spiste, feiret og nøt utsikten. Det å synge denne norske sangen med den mest fantastiske, nasjonale utsikten over hele Jotunheimen som nordmann var utrolig spesielt – og er et minne kjært i hjertet.
Svensken ble selvfølgelig også rørt, og da vi klemte til med bursdagssangen for han oppå toppen også så ble det nesten for mye :-D. For et sted å feire både det ene og de andre!
En smakebit av sangen kan du høre her:
‘Piggjehytta’, altså hytta på toppen, var stengt denne dagen, men alle hadde jo med seg 17. mai-mat, godis og bobler i sekken likevel. Så stemningen var på topp – bokstavelig talt 😀
Selvfølgelig ble det tatt bilder og videoer all mass. Fra ALLE vinkler. En opplevelse som dette måtte jo dokumenteres behørig. Vanvittig! Årets julekort ble i boks allerede i midten av mai 😀
Etter en times tid på toppen – i strålende og varmende sol – begynte vi på nedstigningen igjen. Da var det godt å etter hvert bytte turskoene med skisko, og så kunne stå på ski ned de fleste bakkene til Juvasshytta igjen. Den siste 3.-delen gikk vi igjen på bena da det var så ‘råtten’ snø at det var vanskelig å stå på ski der.
Alt i alt brukte vi nok nærmere totalt 8 timer på turen, med en times pause på toppen. Da gikk vi i et tempo som passet oss alle, og med flere pauser underveis for å kle av / på klær, samt påfyll av litt energi.
Supert å kunne dra tilbake på hytta på Raubergstulen for en herlig 17. mai-middag etter endt tur.
Snakk om perfekt dag – å skulle slå denne feiringen blir antakelig rett og slett umulig.
Minner for livet – anbefales på det sterkeste!!!
Tips & fakta som kan være nyttige
- I sekken bør du ha med mat og drikke, ekstra klær (votter og lue, ulltrøye og dun/fleece/primaloft -jakke), noe førstehjelpsutstyr kan være greit f.eks. gnagsårtape, solkrem, og kamera/mobil med fullt batteri.
- Ta med fjellsko/vintersko til den siste biten. Den er bratt og kan være glatt enkelte steder.
- Det kan være lurt å ankomme Juvasshytta i god tid for å smøre ski / ha på feller, gå på toalettet osv. Vi hadde avgang fra Juvasshytta klokken 10:00.
- Turen var gratis, selv om Juvasshytta sine folk hele tiden var i løypene og på toppen og passet på at alt var ok med alt og alle.
- Totalt ca. 12 km. 1/3 av turen går man på beina. Siste etappe er etter breen.
Vi anbefaler å følge med på Juvasshytta sine FB-sider: https://www.facebook.com/Juvasshytta/, de lager arrangementsider for sine turer, samt legger fortløpende inn info om evt. justeringer, værforbehold eller evt. avlysninger.
Skrevet av Catrine Olsen / Expa Travel
