1.820.3345.33
hello@expatravel.com
I august 2019 pakket vi familien, to voksne og to barn på 11 og 13 år, i en bobil med kursen for Loen. Den lille bygda innerst i Nordfjord i Stryn kommune.
Loen ligger ca. 10 minutter med bil fra Stryn, 2,5 time fra Ålesund, 4,5 time fra Bergen og 6 timer fra Oslo. Vår tur over fjellet startet fra hovedkontoret i Hyggen, via Hemsedal, med ferge over til Sogndal og videre ut til Loen.
Vel var vi griseheldige med været, og for en utsikt vi hadde – HELE veien!! Norge er virkelig et spektakulært og vakkert land!!!!
Målet for turen var å endelig få testet ut Via Ferrata i Loen. Og det gjorde vi virkelig til gangs – det ble en langweekend som definitivt vil gå i minneboken!
Etter ankomst Loen fant vi oss en super bobil-plass helt nede ved Lovatnet på Sande Camping, og nøt naturen med en herlig utemiddag omgitt av de majestetiske fjellene og det grønne Lovatnet.
Ut på kvelden kom også besteforeldrene på besøk, passet supert da vi også hadde med hund. Hund og Via Ferratas passer dårlig sammen, så den skulle bli igjen i Loen sentrum sammen med besteforeldrene.
Så ble det en god natts søvn før vi skulle utfordres i Loen Via Ferrata!
Hva er Via Ferrata?
Via Ferrata betyr opprinnelig jernsti og har historie tilbake til første verdenskrig hvor det ble bygget ruter i Dolomittene, Italia, slik at militæret enklere skulle komme frem i bratt lende.
I nyere tid har disse blitt populære, tilrettelagte klatreløyper.
En Via ferrata-rute har faste sikringsmidler boltet i fjellet, som stålwire, bøyler, stiger og broer.Mens du går, fester du karabinkroker fra en spesialtilpasset klatresele til stålvaiere, hengebroer og jerntrinn som er festet i fjellveggene. I tillegg til naturlig fotfeste er det satt opp planker og jernsteg.
Vi hadde på forhånd bestilt klatreutstyr hos Loen Active, en aktivitetsbedrift som holder til i Loen sentrum, rett bak Hotel Alexandra. Her får du leie det du trenger av utstyr. De har også en stor parkeringsplass hvor man kan stå gratis hele dagen.
Du velger selv om du ønsker guidet tur i gruppe eller å gå uten guide.
Pappaen i vår familie er en erfaren klatreguide, så vi valgte å gå på egenhånd. Løypene er bra merket, så det skal godt gjøres å gå feil. Vi fikk utlevert klatreseler og hjelm. Vel inngåtte tursko hadde vi alle 4, utrolig viktig for en hel dag i fjellveggen.
NB! Husk hansker – det glemte dessverre vi, fikk noen blemmer etter en dag i vaier…
Når det gjelder klær en bør ha med så varierer jo det med været. Vi hadde strålende sol og hadde kun med oss ekstra vindjakker i tillegg til klærne vi gikk i.
Det viktigste er definitivt at du har med nok mat, sjokolade og vann!
Det er ikke mulighet for påfyll av drikke før du når toppen.
Turen starter altså ved Loen Active, helt nede ved Nordfjorden. De første 100 meterne er langs fjorden, og så på grusvei opp til høyre rett før du når Loen Skylift.
Det er sti og skogsvei den første timen, helt opp til ca. 450 moh. Du ankommer etterhvert en treplatting, med kart over de forskjellige løypene hvor vanskelighetsgradene står notert. Fra plattingen begynner klatringen, på Via Ferrata, opp til 900 moh. Klatreselene festes til solide vaiere så du er sikret hele veien.
Tips! Vi startet vår tur rundt kl. 12:00, da gikk vi etter fellesturene med guide, og var relativt alene hele veien. Slapp rett og slett å vente på andre som skulle klatre – eller sinke andre som klatret bak oss.
Klatrerutene er gradert fra A – F, hvor A er minst krevende.
Vi hadde alle tidligere gått i Via Ferratas i Italia, så litt erfaring hadde vi. Men vi ønsket alle at dette skulle være en god opplevelse for hele familien, så vi valgte den ‘lette’ løypa. Altså rute 1.
Normalt har da slike ruter vanskelighetsgrad A, og kanskje noen partier med B. Så også i dag, trodde vi….
Men vi fant jo ut etterhvert at vi burde ha lest klatrekartet litt mer nøye, for her var det også lange partier hvor det var vanskelighetsgrad C. Litt heftigere utfordringer enn forventet, der altså… Dette kartet fra Loen Active viser godt hvordan rutene er lagt opp:
Men for en opplevelse. Og for en mestringsfølelse når man til og med takler utfordringene som C-partiene ga! Vi fikk pushet både kropp og hjerne opp, opp, opp – noen ganger var det mor som trengte hjelp, andre ganger var det yngstemann. Redsel og mestring hånd i hånd.
Vi visste jo alle 4 at det å gå ned igjen ikke var et alternativ, det var bare å ta tiden til hjelp når det til tider var utfordrende å finne neste steg i fjellveggen. Og pauser. Pauser fulle av sjokolade, adrenalin og spektakulær utsikt. I strålende sol.
Vi hadde, som sagt, glemt å få med oss hansker på turen (dette kan lånes hos Loen Active), noe som gjorde hendene våre relativt såre etter timer i fjellveggen. Stor var derfor gleden da et annet par som klatret samtidig som oss hadde et i reserve som vi fikk til odel og eie. Vi byttet på å bruke hanskene, en hanske per person er bedre enn ingen 😀
All klatring er gøy, og når vi fikk oss noen pauser underveis fikk vi nok energi til å fortsette videre oppover. Og lete etter neste sted, dra oss oppover partier man i etterkant ikke kan skjønne hvordan man fant neste steg i. Men vi hjalp hverandre, fortalte hvor en skulle ta neste grep eller steg, og skrøt av hverandre når vi vel var kommet opp til neste punkt. Og hele tiden kunne vi se delmålet vårt: den berømte Gjølmunnebrua!
Hengebroa som henger 750 moh. Mellom fjellene Hoven og Midt-Tunga. Den lengste Via Ferrata-hengebroen i Europa.
118 meter lang, over et 160 meter dypt juv.
Å gå over denne broen er definitivt et av høydepunktene på turen. Har du ikke hatt sommerfugler i magen tidligere på turen så kommer de antakeligvis her…
Mammaen i familien er nok den som liker best å ta bilder og video, og sendte derfor de tre andre over broa først – og stod igjen alene på den andre siden. Med bilder og video på mobilen. Glad og fornøyd. Til hun kom på at hun selv også skulle over broen. Med litt høydeskrekk. Alene.
På tynne metallplater. Med en vaier på hver side, og en over hvor selen var festet.
Da var det bare å ta ett skritt om gangen. Med gelébein. Og pushe seg selv. Late som ingenting. Med hjertet som dunket til langt ut i øregangen. Og å snakke til seg selv: «Ett skritt til, det klarer du. Ett skritt til.» Og «Nå har du kommet til midten, nå blir det for dumt å snu». Det hjalp også godt på å ha en heiagjeng på den andre siden av broa – for alle kom jo over til slutt, rakk til og med å se bittelitt ned og ut på utsikten!
På den andre siden av brua er det en fin platting med vanvittig utsikt. Passer fint å ta seg en matbit her.
Så er det bare å tjore seg fast i vaierne igjen, det er fremdeles en times tid igjen før toppen er nådd.
Eller… du kan utfordre deg selv med en bittelitt kortere tur, da med en ‘spasertur’ på vaieren Gjølmunnestrengen. En vaier som er 36 meter lang – altså ikke noen metallplater å gå på, kun tynne vaiere både å gå på, og å evt. støtte seg på. Da gjelder det å ha tunga rett i munnen… Og det er jo en slags trygghet i at man er sikret med klatresele her som på resten av turen. En faller jo i alle fall ikke ned om uhellet først skulle være ute…
Vi valgte altså den vanlige klatreruta de neste 150 høydemetrene opp mot toppen. Og fra ca. 900 moh er det vanlig sti helt frem til Hoven, som ligger 1011 moh.
Oppe på toppen ligger det et stort utsiktsplatå med Hoven restaurant og kiosk, samt toaletter etc. Dette er også endestasjonen til Loen Skylift – en av de bratteste svevebanene i verden.
Kan trygt si at isen vi kjøpte på toppen var verdens beste – og mest velfortjente! Det samme kan man si om utsikten. Helt fantastisk!! Vi kunne se den frodige Lodalen, det grønne Lovatnet, Oledalen, Loen, fjelltoppen Skåla og den mektige Jostedalsbreen. Tror til og med vi kunne se både bobilen, besteforeldrene og hunden fra toppen 😀 . Vakkert så langt øyet kunne se!!!
Etter at isen var fortært og det meste av adrenalinet hadde lagt seg var det på tide å komme seg ned fra fjellet. Da finnes det to alternativ:
Vi brukte ca. totalt 7-8 timer på hele turen.
Må man være i god form?
Du trenger på ingen måte å være topptrent for å gå Via Ferratas. Men det kommer alltid godt med om bein og armer er vant til litt trening over tid. Undertegnede trener minimalt og klarte turen fint, men hadde nok hatt det ENDA bedre med litt trening i forkant. Eldstemann og pappaen i familien er godt trente og klatret opp uten å mukke. Så litt forskjell er det jo mht trent / utrent. Når det er sagt så traff vi både barn på 10-år og klatrere som var 60-70 år underveis, så Via Ferratas er virkelig noe for alle som er litt aktive.
Er det lurt å gå med høydeskrekk?
Tja… Bildene taler vel for seg… Dersom du har høydeskrekk ville jeg personlig ikke anbefalt deg å gå denne Via Ferrata’n. Ta heller grusveien opp og få samme flotte opplevelse på toppen.
Bosted
Vi benyttet oss av bobil på denne turen, og fikk en helt fantastisk plass på Sande Camping kun 1 meter fra Lovatnet. Morgenbad hver dag. Spektakulær utsikt fra frokostbordet rett utenfor bilen. Kan ikke bli bedre!!
Sande Camping ligger ca. 4,5 km fra Loen sentrum, har egen butikk med herlige nybakte bakervarer, is og det mest nødvendige for trivsel på en campingplass.
Lyst å se film fra en tur i Via Ferrata Loen?
Anbefaler denne:
Vi ble værende i vakre Loen og på Sande Camping noen dager, noen av oss ønsket bare å slappe av, andre ønsket å oppleve mer. Basert på egen erfaring kan følgende anbefales:
Er man først i Lodalen bør man jo ta en tur opp til Briksdalsbreen, en brearm av Jostedalsbreen. Beliggende på nordsiden i Briksdalen, innerst i Oldedalen i Sogn og Fjordane.
Fra 1200 moh stuper det ville brefallet ned i den frodige, trange Briksdalen. Et spektakulært syn som trekker 300 000 besøkende fra hele verden, per år!!
Her finnes kafé, restaurant, souvenirbutikk og aktivitetspark. Fra Briksdalsbre Fjellstove er det lett å ta seg fram til Briksdalsbreen, en tur på ca. 40 minutter på god sti/vei.
Se mer info på www.briksdal.no
De to sprekeste av oss hadde mer spring igjen i beina, så dagen etter Via Ferrata-klatringen valgte de toppturen Skåla – Norges lengste motbakke!
En tur som starter på 0 og går opp til 1848 moh. En jevn stigning hele veien opp.
Underveis passerer man blant annet vakre Tjugen Seter (425moh) og Skålavatnet hvor en kan ta et bad om man ønsker. Det kan være lurt å fylle opp drikkeflasker i smeltevannselven du passerer oppover da det kun er å smelte snø som er muligheten for vann når toppen vel er nådd.
Vel oppe på toppen, bare ti-tyve meter fra kanten på Skåla, står det berømte runde Klaumanstårnet, en av de mest spektakulære hyttene i DNT systemet!
En overnatting i dette tårnet er å anbefale. Tårnet er åpent i turistsesongen med salg av kioskvarer.
Utsikten fra toppen er fantastisk, få gjerne med deg en solnedgang / soloppgang!
Se video fra Skåla her:
Fotturen opp til flotte Rakssetra regner vi tar ca 3 timer t/r. En grei tur, med ‘Kodak moment’ på toppen. Fantastisk utsikt med flotte, gamle seterhus i forkant. Supert sted å spise matpakken!
Etter 3 herlige dager i Loen i strålende sol med bading i Lovatnet var planen å kjøre via Beitostølen for å ta Besseggen på samme turen. Men i løpet av den siste natten i Loen ble det skikkelig væromslag, så planene ble raskt endret. Besseggen tok vi heller et par helger etterpå.
Nå, etter å ha fått fordøye opplevelsene litt sitter vi alle igjen med gode minner, for et vær vi ble velsignet med, snakk om å dra på riktig tidspunkt!!! Norge er et vakkert land!!
Lyst til å oppleve det samme som oss? Ta kontakt så syr vi sammen en opplevelsespakke for deg!
Team Expa v/Cat
